Hovedmålet med opplysningstiden

Opplysning var en intellektuell bevegelse som dukket opp i det attende århundre i Europa og hadde som mål å fremme fornuft, vitenskap og individuell frihet. Opplysning mente at menneskelig fornuft var i stand til å løse samfunnets problemer og at utdanning var grunnleggende for menneskelig fremgang.

søket etter frihet og likhet

Et av hovedmålene med opplysningstiden var jakten på frihet og likhet. Opplysning forsvarte ideen om at alle mennesker er like for loven, og at alle har rett til tankefrihet, uttrykk og religion. De kritiserte monarkisk absolutisme og forsvarte skillet av makter og demokrati.

takknemligheten av fornuft og vitenskap

Et annet viktig mål med opplysningstiden var valorisering av fornuft og vitenskap. Opplysning mente at fornuft var hovedverktøyet for å forstå verden og at vitenskap kunne forklare naturfenomener. De forsvarte den vitenskapelige metoden og mente at vitenskap kunne bringe fremgang og forbedringer i samfunnet.

Kritikk av religion og obskurantisme

Opplysning kritiserte også innflytelsen fra religion og obskurantisme i samfunnet. De forsvarte skillet mellom stat og kirke og tanke- og uttrykksfrihet. For opplysning skal religion være et personlig spørsmål og ikke forstyrre politiske og sosiale beslutninger.

arven fra opplysningstiden

Opplysning har hatt stor innvirkning på samfunnet og påvirket forskjellige politiske og sosiale bevegelser gjennom historien. Ideene hans var grunnleggende for fremveksten av den franske revolusjonen og for konsolideringen av demokratiske idealer. Opplysning bidro også til fremme av vitenskap og utdanning, samt påvirket kunst og kultur.

Kort sagt, hovedmålet med opplysningstiden var å fremme fornuft, vitenskap og individuell frihet. Opplysningen søkte frihet og likhet, verdsatt fornuft og vitenskap, kritiserte religion og obskurantisme og etterlot en viktig arv for samfunnet.