hørt

Betydning av ordet

Ear er et mannlig substantiv som refererer til organet som er ansvarlig for å høre hos mennesker og noen dyr. Det kan også referere til evnen til å oppfatte lyder og støy.

Origin of the Word

Ordet “øre” har sin opprinnelse i den latinske “auditus”, som betyr “hørsel”.

ord adverbs

– Lytte nøye
– Lytte nøye
– Lytt tydelig
– Lytt til distraherende
– Lytt intenst

konjunksjoner av ordet

– Hørte det
– hørt når
– hørt fordi
– hørt om
– hørt

synonymer av ordet

– Hørsel
– Lytte
– Lydoppfatning
– Høreapparat
– Timpane

orddefinisjoner

1. Organ ansvarlig for å høre hos mennesker og noen dyr.
2. Evne til å oppfatte lyder og støy.

setninger som ordet gjelder

– Øret mitt gjør vondt.
– Jeg trenger å rengjøre øret.
– Jeg har et veldig følsomt øre.
– Jeg kan ikke høre dette øret godt.
– øret mitt er tilstoppet.

eksempler på ordet i tekst

John satte hodetelefonene og begynte å lytte til favorittmusikken hans.

Legen undersøkte pasientens øre for å sjekke om det var noen infeksjon.

Barna var stille for å høre støyen fra havet.

rim med ordet

– Bråk
– Forsiktig
– Les
– Gått i stykker
– skadet

anagram med ordet

– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt