hørt
Betydning av ordet
Ear er et mannlig substantiv som refererer til organet som er ansvarlig for å høre hos mennesker og noen dyr. Det kan også referere til evnen til å oppfatte lyder og støy.
Origin of the Word
Ordet “øre” har sin opprinnelse i den latinske “auditus”, som betyr “hørsel”.
ord adverbs
– Lytte nøye
– Lytte nøye
– Lytt tydelig
– Lytt til distraherende
– Lytt intenst
konjunksjoner av ordet
– Hørte det
– hørt når
– hørt fordi
– hørt om
– hørt
synonymer av ordet
– Hørsel
– Lytte
– Lydoppfatning
– Høreapparat
– Timpane
orddefinisjoner
1. Organ ansvarlig for å høre hos mennesker og noen dyr.
2. Evne til å oppfatte lyder og støy.
setninger som ordet gjelder
– Øret mitt gjør vondt.
– Jeg trenger å rengjøre øret.
– Jeg har et veldig følsomt øre.
– Jeg kan ikke høre dette øret godt.
– øret mitt er tilstoppet.
eksempler på ordet i tekst
John satte hodetelefonene og begynte å lytte til favorittmusikken hans.
Legen undersøkte pasientens øre for å sjekke om det var noen infeksjon.
Barna var stille for å høre støyen fra havet.
rim med ordet
– Bråk
– Forsiktig
– Les
– Gått i stykker
– skadet
anagram med ordet
– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt
– Dobbelt