Hva er kultisme?
Kultisme er en litterær stil som dukket opp i barokkperioden, mellom 1500- og 1600 -tallet. Også kjent som gongorisme, verdsetter denne stilen formen og estetikken i poesi, og bruker ressurser som ordspill, metaforer, antiteser og hyperboler.
Karakteristikker av kultisme
Kultisme er preget av den overdrevne bruken av figurer av språk og stilistiske ressurser, og søker originalitet og kompleksitet i konstruksjonen av vers. Dessuten verdsetter denne stilen musikaliteten og lyden av ord, og skaper en sensorisk effekt på leseren.
Ressurser brukt i kultisme
I kultisme brukes flere litterære ressurser for å skape en estetisk effekt på poesi. Noen av hovedfunksjonene er:
- Metafor: Språkfigur som etablerer et likhetsforhold mellom to begrep;
- Antitese: Språkfigur som etablerer en motstand mellom to begreper;
- hyperbole: språkfigur som overdriver virkeligheten for å understreke en idé;
- Word -spill: Bruk av ordspill og språkspill for å skape lyd- og semantiske effekter;
- paradoks: språkfigur som presenterer en motstridende idé;
- alliterasjon: repetisjon av konsonantlyder i en ordsekvens;
- Assonance: repetisjon av vokallyder i en ordsekvens.
Eksempel på kultistdikt
Her er et eksempel på et kultistisk dikt:
I dette eksemplet kan vi observere bruken av kultistressurser, for eksempel alliterering og antitese, for å skape en estetisk effekt på diktet.
Betydningen av kultisme
Kultisme var en viktig litterær strøm som bidro til utviklingen av barokk poesi. Med sin forståelse av form og estetikk påvirket kultismen flere diktere og forfattere av tiden, og etterlot en arv for litteratur.
I tillegg representerer kulturisme også en form for kunstnerisk og kreativt uttrykk, og utforsker språk på en nyskapende og utfordrende måte.
Kort sagt er kultisme en litterær stil som verdsetter form, estetikk og bruk av stilistiske ressurser i poesi. Med sin kompleksitet og originalitet har kultisme etterlatt et viktig preg i barokkperioden og fortsetter å bli studert og verdsatt til i dag.